wordify
bokmålsordboka
fangen
ADJEKTIV
Av fange
fangenskap
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Gefangenschaft; fange og fange
Det å være fange
Bli holdt i fangenskap
Sitte i fangenskap
fange
SUBSTANTIV
Sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange
Soldat som er tatt av fienden
Bli tatt til fange
Fengslet person; innsatt
I overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
Være en fange av sine fordommer
nynorskordboka
fangenskap
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Gefangenschaft; fange og fange
Det å vere fange
Sitje i fangenskap
fange
SUBSTANTIV
Seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange
Soldat som er teken av fienden
Ta nokon til fange
Utlevering av fangar
Fengsla person; innsett
I overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
Partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk