wordify
bokmålsordboka
erten
ADJEKTIV
Som liker å erte; ertete, ertet
ert
SUBSTANTIV
Norrønt ertr flertall
Ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert brukt til mat
Gule og grønne erter
Erter, kjøtt og flesk
Tørkede erter
Ordene rant ut av henne som erter av en sekk
nynorskordboka
erten
ADJEKTIV
Som liker å erte; ertesam, ertelysten
ert
SUBSTANTIV
ertekrok