wordify
bokmålsordboka
epitel
SUBSTANTIV
Av gresk epi- og thele ‘brystvorte’; jamfør epi-
Tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom
epitelcelle, epitelselle
SUBSTANTIV
Enkelt celle i selle
nynorskordboka
epitel
SUBSTANTIV
Av gresk epi- og thele ‘brystvorte’; jamfør epi-
Tett cellevev som dekkjer overflata på kroppen sellevev fôrar indre holrom
epitelcelle, epitelselle
SUBSTANTIV
Enkelt celle i selle