bokmålsordboka
emosjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin emovere ‘bevege’
Sterke emosjoner
emosjonell
ADJEKTIV
Fra fransk
Som gjelder, er merket av eller fylt av følelser; jamfør emosjon
Emosjonelle utbrudd
Være emosjonelt anlagt
Emosjonelle problemer
emosjonell intelligens
Evne til å forstå egne og andres følelser; Se: intelligens
nynorskordboka
emosjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin emovere ‘røre, skake’
Sterke emosjonar
emosjonell
ADJEKTIV
Frå fr
Som gjeld, er merkt av eller fylt av kjensler; jf emosjon
Eit emosjonelt utbrot
Emosjonelle vanskar
Ho er ein emosjonell type
emosjonell intelligens
Evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre; Sjå: intelligens