wordify
bokmålsordboka
elite
SUBSTANTIV
Fransk av élire ‘utvelge’
Samfunnsgruppe som blir betraktet som overlegen på grunn av visse egenskaper, privilegier, maktposisjoner; de fremste, beste (av en gruppe)
åndseliten
Tilhøre en elite
En kulturell, politisk elite
elitehopper
SUBSTANTIV
eliteidrett
SUBSTANTIV
Topp-, stjerneidrett
elitekjører
SUBSTANTIV
I forsikring: bilist som kjører skadefritt
nynorskordboka
elite
SUBSTANTIV
Fransk av élire ‘velje ut’
Dei beste, fremste (i ei gruppe); tet, topp
Samle (idretts)eliten til trening
Samfunnsgruppe som blir rekna for dei førande
Kulturell, politisk elite
åndselite
eliteavdeling
SUBSTANTIV
Militæravdeling av utvalde, topptrena soldatar
elitedyr
SUBSTANTIV
Førsteklasses avlsdyr
eliteidrett
SUBSTANTIV
toppidrett, stjerneidrett