wordify
bokmålsordboka
tet
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘hode, spiss’
lederposisjon; særlig i idrett: de fremste utøverne i et felt
Det er jevnt i teten
Ligge i teten
Ta teten
tête-à-tête, tete-a-tete
SUBSTANTIV
Fransk egentlig ‘hode ved hode’
Fortrolig møte, samtale under fire øyne (ofte mellom to personer av ulikt kjønn)
tetgruppe
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tet
SUBSTANTIV
Fransk tête ‘hovud, spiss’
(posisjon i) fremste del av formasjon, flokk, gruppe, opptog og liknande
Det er jamt i teten (ingen leier klart)
Gå i teten
Ta leiinga
Liggje i teten
Liggje fremst, i spissen
tetanus
SUBSTANTIV
Latin
stivkrampe
tête-à-tête, tete-a-tete
SUBSTANTIV
Fransk
Samtale under fire auge, fortruleg samvær (mellom to personar av ulikt kjønn)
Ha ein liten tête-à-tête