wordify
bokmålsordboka
ekvipasje
SUBSTANTIV
Fra fransk; av ekvipere
Herskapelig hestekjøretøy
Han ble hentet av en kongelig ekvipasje
Hest og rytter; hest, sulky og kjører
En uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet
Hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
Spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
En ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket
nynorskordboka
ekvipasje
SUBSTANTIV
Frå fr.; av ekvipere
Herskapeleg hestekøyretøy
Kronprinsessa køyrer i open ekvipasje
Hest og ryttar; hest, sulky og køyrar
Ekvipasjen rei feilfritt
Det var påmeldt 170 ekvipasjar
Spesialdressert hund, til dømes politihund eller lavinehund, med førar
Ein ekvipasje med politihund var med på leitinga