wordify
bokmålsordboka
rytter
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’
En som rir
Være en flink rytter
Om eldre forhold: en som gjør krigstjeneste til hest, kavalerist
Konkurransesyklist
Sykkelrytter
Liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
Takrytter
rytteri
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: troppestyrke til hest, kavaleri
rytterske
SUBSTANTIV
Kvinnelig rytter
rytterstatue
SUBSTANTIV
Statue av person til hest
nynorskordboka
ryttar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, truleg av mellomalderlatin rutarius ‘landevegsrøvar’, samanheng med II rute
Person som rir; ridar
Vere ein flink ryttar
Før: person som gjorde krigsteneste til hest
kavalerist
(konkurranse)syklist
Sykkelryttar
Før:
Soldat som tok seg fram på sykkel
Hjulryttar
Liten overbygning eller lite tårn på taket av bygning
Takryttar
ryttarstatue
SUBSTANTIV
Statue av person til hest