wordify
bokmålsordboka
ekvipere
VERB
Av fr. équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe
Utstyre med klær
Være bra ekvipert
Skredderen vil ekvipere hele landet
Utruste og klargjøre (skip) til ferd
Jekta ble ekvipert
ekvipere seg
Utstyre seg med klær, kle seg opp; Se: ekvipere
nynorskordboka
ekvipere
VERB
Av fr. équiper ‘utstyre’; sm_o_s skipe
Utstyre med klede
Dei måtte ekvipere seg for vinteren
Ho var godt ekvipert for reisa
Utruste og klargjere (skip) til ferd
Skipet vart ekvipert for langferd