wordify
bokmålsordboka
eksil
SUBSTANTIV
Av latin exilium
Tvungent opphold i utlandet på grunn av forvisning eller utrygge politiske forhold i hjemlandet; landflyktighet; landsforvisning
Bli tvunget i eksil
Leve i frivillig eksil
eksillitteratur
SUBSTANTIV
litteratur skrevet av forfatter som lever i eksil
eksilpolitiker
SUBSTANTIV
politiker som lever i eksil
eksilregjering
SUBSTANTIV
regjering som har flyktet til eller er formet i utlandet på grunn av de politiske forholdene i hjemlandet; jamfør eksil
Danne eksilregjering
Lederen for eksilregjeringen
nynorskordboka
eksil
SUBSTANTIV
Av latin exilium
Tvunge opphald i utlandet grunna forvising eller utrygge politiske forhold i heimlandet; landsforvising; utlegd
Leve i eksil
Eit eksil på nesten førti år
eksilforfattar
SUBSTANTIV
forfattar som lever i eksil
eksillitteratur
SUBSTANTIV
litteratur skriven av forfattar som lever i eksil
eksilpolitikar
SUBSTANTIV
politikar som lever i eksil