wordify
bokmålsordboka
regjering
SUBSTANTIV
Det å regjere, (stats)styre
Under Håkon 5.s regjering
Utvalg av personer som har den høyeste utøvende makt i et land, riksstyre, ministerium
Regjeringen Gerhardsen (regjering med Gerhardsen som statsminister)
Felle en regjering
Danne regjering
regjeringsadvokat
SUBSTANTIV
Advokat som er regjeringens juridiske rådgiver og fører rettssaker for staten
regjeringsflertall
SUBSTANTIV
Flertall i parlamentarisk forsamling som danner og støtter regjeringen
regjeringsparti
SUBSTANTIV
Politisk parti som (er med og) danner og støtter regjeringen
nynorskordboka
regjering
SUBSTANTIV
Det å regjere; (stats)styre
Ta over regjeringa
Utval av personar som har den høgaste utøvande makta i eit land; riksstyre, ministerium
Regjeringa Gerhardsen (med Gerhardsen som statsminister)
Skipe regjering
Felle ei regjering
regjeringsadvokat
SUBSTANTIV
Advokat som er den juridiske rådgjevaren for regjeringa og fører rettssaker for staten
regjeringsfleirtal
SUBSTANTIV
I parlamentarisk forsamling: fleirtal som skipar og stør regjeringa
regjeringsmedlem
SUBSTANTIV
statsråd, minister