wordify
bokmålsordboka
minister
SUBSTANTIV
Latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’
Jamfør statsminister; statsråd, regjeringsmedlem som leder et departement
Forsvarsminister, utenriksminister
Minister uten portefølje
Konsultativ statsråd, statsråd uten eget departement
sendemann med rang etter ambassadør
ministerialbok
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin, av latin ministerium med betydning ‘presteembete’
kirkebok
ministerium
SUBSTANTIV
Latin egentlig ‘tjeneste’
Særlig om utenlandske forhold
regjering
Ministeriet Sverdrup
Forretningsministerium
departement
ministerplan
SUBSTANTIV
Av plan
nynorskordboka
minister
SUBSTANTIV
Latin ‘tenar’, av minor, n minus ‘mindre’
statsråd og politisk leiar for eit departement
Minister utan portefølje
Statsråd utan eige departement
Til dømes:
handelsminister, statsminister, utanriksminister
Diplomatisk utsending med rang etter ambassadør
ministerialbok
SUBSTANTIV
Frå nylatin av, latin ministerium i tyding ‘presteembete’
kyrkjebok
ministerium
SUBSTANTIV
Latin eigenleg ‘teneste’; jamfør minister
Særleg om utanlandske forhold:
regjering
Forretningsministerium
Ministeriet Sverdrup
departement
ministerpresident
SUBSTANTIV
Om utanlandske forhold (og Noreg 1942–45): statsminister