bokmålsordboka
egenskap
SUBSTANTIV
Fra ty.; jamfør -skap
Særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen; karaktertrekk, natur; grunndrag, kvalitet
Ha mange gode egenskaper
Stillingen krever spesielle egenskaper
Undersøke motorens egenskaper
Kjemiske egenskaper
En egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller
I egenskap av
I kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
I egenskap av å være milliardær
Hun deltok i debatten i egenskap av partileder
egenskapsord
SUBSTANTIV
nynorskordboka
eigenskap
SUBSTANTIV
Frå tysk; jamfør -skap
Særdrag ved ein person, ein ting eller eit fenomen; karakterdrag, natur; grunndrag, kvalitet
Mennesket har både gode og dårlege eigenskapar
Personlege eigenskapar
Genetiske eigenskapar
Gassen har desse eigenskapane
I eigenskap av
I kraft av å ha ei viss stilling, rolle eller liknande
I eigenskap av å vere forbrukar
Ho opna vegen i eigenskap av statsråd
eigenskapsord
SUBSTANTIV