wordify
bokmålsordboka
dynge
SUBSTANTIV
Norrønt dyngja ‘kvinnestue’, opprinnelig ‘jordkjeller med møkkdynge over’
haug
En dynge med klær på gulvet
Haug med avfall; søppelfylling
Kaste noe på dynga
dynge
VERB
Samle i en dynge; dunge, hauge
Dynge masse ost på pizzaen
Søppelet dynget seg opp
Kontoret ble dynget ned av forespørsler
nynorskordboka
dyngje, dynge
SUBSTANTIV
Norrønt dyngja ‘kvinnestove’, opphavleg ‘jordkjellar med møkdyngje over’
haug, dunge
Kleda ligg i ei dyngje på golvet
Haug med avfall; søppelfylling; dunge
Den gamle sofaen er det berre å køyre på dyngja
dyngje, dynge
VERB
Samle i ei dyngje dunge, hauge
Dyngje masse ost på pizzaen
Det dyngjer seg opp med rot i garasjen
Kommunen er vorten dyngd ned med protestar mot vedtaket