wordify
bokmålsordboka
hauge
VERB
Legge eller samle i en haug eller dunge
Han hauget opp klærne på gulvet
Hauge seg opp
hope seg opp
Samle seg opp
Papirene hauger seg opp
haugesunder
SUBSTANTIV
Person fra Haugesund
haugete, hauget
ADJEKTIV
Full av hauger; kupert
nynorskordboka
hauge
VERB
Leggje i ein haug; få saman i ein dunge el hop
Hauge opp veden
Hauge seg opp
Samle seg opp
hope
Avisene hauga seg opp på golvet
haugbonde, haugebonde
SUBSTANTIV
vette som vernar ein gard, ofte tenkt som den første bonden på garden; gardvord; rudkall
haugtuss
haugesundar
SUBSTANTIV
Person frå Haugesund
haugetal
SUBSTANTIV
I uttrykk:
I haugetal (i hopetal)