wordify
bokmålsordboka
drosje
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra russisk drozjki ‘lett vogn’
Bil med sjåfør som en leier for å kjøre personer; taxi
Kan du ringe etter en drosje til meg?
Ta drosje til byen
Kjøre drosje
Arbeide som drosjesjåfør
I studietiden kjørte han drosje i helgene
Reise med drosje
Vi kjørte drosje til flyplassen
Gå til ordforklaring for "drosje"
drosjebil
SUBSTANTIV
drosje, taxi
Gå til ordforklaring for "drosjebil"
drosjeeier
SUBSTANTIV
Person eller selskap som eier én eller flere drosje
Gå til ordforklaring for "drosjeeier"
drosjeholdeplass
SUBSTANTIV
Sted der drosje venter på å bli leid; jamfør holdeplass
Hotellets egen drosjeholdeplass
Gå til ordforklaring for "drosjeholdeplass"
nynorskordboka
dros, drós
SUBSTANTIV
Norrønt drós ‘(stillfarande) kvinne’
Ung og vakker kvinne; jente
Staseleg eller vyrd kvinne
drose
SUBSTANTIV
Samanheng med drøse
skrøne, drøse
drose
SUBSTANTIV
Av drjose
flokk, hop
Ein heil drose
(dunge med) korn som er treskt, men ikkje reinsa