wordify
bokmålsordboka
drosje
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra russisk drozjki ‘lett vogn’
Bil med sjåfør som en leier for å kjøre personer; taxi
Kan du ringe etter en drosje til meg?
Ta drosje til byen
Kjøre drosje
Arbeide som drosjesjåfør
I studietiden kjørte han drosje i helgene
Reise med drosje
Vi kjørte drosje til flyplassen
Gå til ordforklaring for "drosje"
drosjebil
SUBSTANTIV
Drosje taxi
Gå til ordforklaring for "drosjebil"
drosjeeier
SUBSTANTIV
Person eller selskap som eier én eller flere drosje
Gå til ordforklaring for "drosjeeier"
drosjeholdeplass
SUBSTANTIV
Sted der drosje venter på å bli leid; jamfør holdeplass
Hotellets egen drosjeholdeplass
Gå til ordforklaring for "drosjeholdeplass"
nynorskordboka
drosje
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå russisk drozjki ‘lett vogn’
Bil med sjåfør som ein kan leige for å køyre personar; taxi
Ta drosje heim etter ein kveld på byen
Bestille drosje
Køyre drosje
Arbeide som drosjesjåfør
Han køyrde drosje i Oslo i mange år
Reise med drosje
Ungar som må køyre drosje til skulen
drosjebil
SUBSTANTIV
Drosje taxi
drosjeeigar
SUBSTANTIV
Person eller selskap som eig éi eller fleire drosje
drosjehaldeplass
SUBSTANTIV
Stad der drosje ventar på å bli leigde; jamfør haldeplass
Gå ned til drosjehaldeplassen
Mange meiner at det må etablerast fleire drosjehaldeplassar i byen