wordify
bokmålsordboka
drifte
VERB
Administrere driften av; holde i drift; drive
Anlegget var dyrt å bygge og dyrt å drifte
Selskapet skal drifte datasystemer for bedriftskunder
I fiske: være i virksomhet; fiske
Drifte med garn
Gå til ordforklaring for "drifte"
driftekar
SUBSTANTIV
Jamfør kar
Omreisende forhandler av fe, hest eller lignende
Gå til ordforklaring for "driftekar"
driftevei
SUBSTANTIV
Sti som er tråkket opp av drift av husdyr; vei for drift av husdyr
Stien over fjellet er en gammel driftevei
driftefe
SUBSTANTIV
fe som hører til en fedrift
nynorskordboka
drifte
VERB
Administrere drifta av; halde i drift; drive
Selskapet som skal drifte ambulanseflya
Ho eig og driftar campingplassen
I fiske: vere verksam; fiske
Drifte med line
driftefe
SUBSTANTIV
fe som høyrer til ei fedrift
driftekar
SUBSTANTIV
Jamfør kar
Omreisande forhandlar av fe, hest eller liknande
drifteveg
SUBSTANTIV
Sti som er tråkka opp av drift av husdyr; veg for drift av husdyr
Vegen vart lenge brukt som drifteveg for buskapen