wordify
bokmålsordboka
forhandler
SUBSTANTIV
Person som forhandle
Forhandlerne ble ikke enige
Person som driver handel; jamfør forhandle
Autorisert forhandler
Den lokale forhandleren av hvitevarer
forhandle
VERB
Fra lavtysk opprinnelig ‘forrette en handling’
Diskutere for å komme fram til en avgjørelse; konferere, drøfte
Forhandle seg fram til en løsning
Forhandle fram en avtale
Forhandle med sjefen
Handle med, selge
Forhandle klær
nynorskordboka
forhandlar
SUBSTANTIV
Person som forhandle; tingar
Dei norske forhandlarane var positive til å få til ein avtale
Person som driv handel; jamfør forhandle
Fortenesta går direkte til forhandlaren
Den einaste forhandlaren av bilmerket i området
forhandle
VERB
Frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’
Diskutere for å kome fram til ei avgjerd; tinge om; konferere, drøfte
Forhandle om ny avtale
Forhandle seg fram til ei løysing
Handle med, selje
Forhandle ei vare