bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk dresser; av dressere
Tukt, særlig: opplæring av hest til ridning; det å dressere eller dresseres
Dressur av hunder og hester
Komme under dressur
SUBSTANTIV
Halsbånd som gir hunden smerte hvis den sliter i det
SUBSTANTIV
Gren innen hestesport der hest og rytter demonstrerer hvordan hesten kan bevege seg og være lydig
nynorskordboka
dressur
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk dresser; av dressere
Dressering, opplæring, temjing, særleg av hestar og hundar; disiplin, tukt
Dressur av hundar
dressurriding
SUBSTANTIV
Grein innan hestesport der hest og ryttar demonstrerer korleis hesten kan bevege seg og vere lydig
dressurhalsband
SUBSTANTIV
Halsband som gjev hunden smerte om han slit i det