wordify
bokmålsordboka
dogg, dogge
SUBSTANTIV
Fra engelsk dog, jamfør tysk Dogge
Hund av en gruppe med firkantet hode og bred snute
dogge
VERB
Av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’
Om seilbåt: ligge (nesten) stille i åpen sjø mot vind eller bølger
Om maskindrevet fartøy: ligge og vente for å komme i land
Gå til ordforklaring for "dogge"
dogge, dugge
VERB
Norrønt dǫggva; av dogg
Dekke eller bli dekket med dogg
Det dogger på vinduene
Brilleglassene dogget
doggete, dogget, dugget, duggete
ADJEKTIV
Som er dekket av dogg
Doggete brilleglass
nynorskordboka
dogg, dogge
SUBSTANTIV
Frå engelsk dog, jamfør tysk Dogge
Hund av ei gruppe med firkanta hovud og brei snute
dogge
VERB
Norrønt dǫggva; av dogg
Dekkje eller bli dekt med dogg
Det dogga på rutene
Brilleglasa doggar
Dampen doggar til spegelen
dogge
VERB
Av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’
Om seglbåt: halde seg på same staden i open sjø mot vind eller bølgjer
Om maskindrive fartøy: liggje og vente for å kome til hamn
doggete
ADJEKTIV
Våt eller dekt av dogg; dogga
Det doggete glaset