wordify
bokmålsordboka
dogg, dugg
SUBSTANTIV
Norr. dǫgg
Vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Doggen på marka
Forsvinne som dogg for sola
dogge
VERB
Av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’
Om seilbåt: ligge (nesten) stille i åpen sjø mot vind eller bølger
Om maskindrevet fartøy: ligge og vente for å komme i land
Gå til ordforklaring for "dogge"
dogge, dugge
VERB
Norrønt dǫggva; av dogg
Dekke eller bli dekket med dogg
Det dogger på vinduene
Brilleglassene dogget
nynorskordboka
dogga
ADJEKTIV
Av dogge
doggvåt; doggete
Dogga brilleglas
Det dogga graset
dogg
SUBSTANTIV
Norrønt dǫgg
Vassdamp frå lufta som har fortetta seg til dropar ved avkjøling
Dogga på marka
Kverve som dogg for sola
skvett; drope
Dei eig ikkje dogga
dogge
VERB
Norrønt dǫggva; av dogg
Dekkje eller bli dekt med dogg
Det dogga på rutene
Brilleglasa doggar
Dampen doggar til spegelen
dogge
VERB
Av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’
Om seglbåt: halde seg på same staden i open sjø mot vind eller bølgjer
Om maskindrive fartøy: liggje og vente for å kome til hamn