bokmålsordboka
VERB
Fra latin ‘ha en annen mening’
Ha eller hevde avvikende mening; komme med dissens
Unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen
SUBSTANTIV
Fra engelsk
Person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle; dissident
Når dissentere blir brakt til taushet
nynorskordboka
dissentere
VERB
Frå latin ‘ha ei anna meining’
Ha eller hevde avvikande meining; kome med dissens
Ein dommar dissenterte