bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør dissentere
Avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall; meningsforskjell
Dommen ble vedtatt under dissens
Forslaget ble vedtatt uten dissens
Det var dissens på to punkter i innstillingen
Studentrepresentantene tok dissens på saken
Det var dissens blant dommerne
nynorskordboka
dissens
SUBSTANTIV
Frå latin; jamfør dissentere
Dissenterande votum eller særvotum frå eit mindretal