bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin dissidere ‘være uenig’
Person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle; dissenter
En frittalende dissident
nynorskordboka
dissident
SUBSTANTIV
Av latin dissidere ‘vere usamd’
Person med ei politisk eller religiøs overtyding som står i opposisjon til den offisielle; dissentar
Ein frittalande dissident