bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; av disponere
Strukturert inndeling av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
En klar disposisjon
Moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
(fri) rådighet
Stille til disposisjon
Stå til disposisjon for noen
Det å disponere over noe; pengeplassering
Gjøre sine disposisjoner
Bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
Det å være disponert for noe
Ha disposisjon for en sykdom
Forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner
SUBSTANTIV
fond for frie, oppsparte middel
Kommunens disposisjonsfond har vokst fra i fjor
Overskudd innen eldreomsorg går inn i disposisjonsfondet
SUBSTANTIV
Jamfør plan
Forenklet reguleringsplan
Byrådet la fram en revidert disposisjonsplan
Forutsetninger for at disposisjonsplanen kan gjennomføres
SUBSTANTIV
Jamfør rett
Rett til å disponere over noe; råderett
Ha disposisjonsrett over en bankkonto
nynorskordboka
disposisjon
SUBSTANTIV
Frå latin; av disponere
Strukturert inndeling av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
Ein klar disposisjon
Disposisjonen er sett opp punktvis
(fritt) rådvelde
Ha til disposisjon
Stå til disposisjon for nokon
Det å disponere over noko; pengeplassering
Klubben sine disposisjonar var fornuftige
Manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
Det å vere disponert for noko
Ha disposisjon for ein sjukdom
Genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige
disposisjonsplan
SUBSTANTIV
Forenkla reguleringsplan
Ein godkjend disposisjonsplan
I høve til disposisjonsplanar
disposisjonsrett
SUBSTANTIV
Rett til å disponere over noko; råderett
Ha disposisjonsrett over bankboka
Dei sat att med disposisjonsretten over namnet
disposisjonsfond
SUBSTANTIV
fond for frie, oppsparte midlar
Pengane blir henta frå disposisjonsfondet i kommunen
Fylket har tømt disposisjonsfondet sitt