bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin; samme opprinnelse som differanse
Resultat av en subtraksjon; differanse
Hvis a – b = c, er c differensen mellom a og b
SUBSTANTIV
Fra latin
Mekanisme som tillater drivhjul å ha ulik hastighet, særlig i bil
SUBSTANTIV
Tilvekst som en matematisk funksjon får ved uendelig små endringer i de uavhengige variablene
SUBSTANTIV
differensialsperre med gradvis utkopling av differensial
En mekanisk differensialbrems som bedrer kraftoverføringen i svinger
nynorskordboka
differens
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin; same opphav som differanse
Resultat av ein subtraksjon; differanse
differensial
SUBSTANTIV
Frå latin
Mekanisme som gjev drivhjula i ein bil ulik fart i svingar
differensial
SUBSTANTIV
Tilvekst ein matematisk funksjon får ved uendeleg små endringar i dei frie variablane
differensialrekning
SUBSTANTIV
Grein av matematikken som tek for seg fenomen som er prega av endring, til dømes rørsle eller vekst, ved hjelp av differensial og deriverte funksjonar