bokmålsordboka
dess, dess
SUBSTANTIV
Fra tysk
Tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen d
dess
ADVERB
Norr. þess, gen av þat ‘det’
Foran en komparativ: desto; jf jo
Hard utenpå, men dess mykere inni
Han sier ikke så mye, men tenker dess mer
Dess … dess …
Brukt ved sammenstilling av to komparativer
Dess fortere, dess bedre
Brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Dess lenger de gikk, dess varmere ble det
Jo … dess …
Brukt ved sammenstilling av to komparativer
Jo raskere, dess lettere
Brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
SUBSTANTIV
toneart med dess til Dess og grunntone for h, e, a, d og g; parallelltoneart til b-moll
nynorskordboka
dess, dess
SUBSTANTIV
Frå tysk
Tone som ligg eit halvt steg lågare enn tonen d
dess
DETERMATIV
Norr. þess, gen av þat ‘det’
Sjeldan, i litt: personleg pronomen, eigeform av II det
Peikande pron; jf til dess
Peikande pron; jf til dess
dess, di
ADVERB
Av dess
Føre komparativ: desto; jf jo
Ho sa lite, men tenkte dess meir
Dess … dess …
Brukt ved samanstilling av to komparativar
Dess galnare, dess betre
Brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
Dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
Jo … dess …
Brukt ved samanstilling av to komparativar
Jo før, dess betre
Brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
Jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil