"Dess-dur" er en toneart som har tonen Des som den diatoniske grunntonen. I denne tonearten finner man spesielt fem toner som har en spesifikk plassering i forhold til grunntonen: h, e, a, d og g. Tonene har bestemte intervaller i forhold til grunntonen, som definerer akkordene og skalaene som brukes i dess-dur. Dess-dur er parallelltonearten til b-moll, som betyr at de deler samme grunntone, men har ulike tonerekker.

Eksempler:
1. Han valgte å spille stykket i dess-dur på grunn av dens lyse og lyriske klang.
2. Komponisten skrev en vakker serenade i dess-dur for strykekvartett.
3. Pianisten utforsket de harmoniske mulighetene i dess-dur under konserten.
4. Orkestret fremførte symfonien i dess-dur med stor følelse og presisjon.
5. Musikkteoretikeren forklarte forskjellene mellom dess-dur og b-moll for studentene.