wordify
bokmålsordboka
deng
SUBSTANTIV
Av denge
bank, juling; slag
Få deng av den største bølla i klassen
De truet med deng
denguefeber
SUBSTANTIV
Tropisk virussykdom som kan overføres ved myggestikk, med symptomer som feber, utslett og smerter i muskler og ledd
denge
VERB
Norrønt dengja
Gi juling eller bank; slå
Denge motstanderen
De denger hverandre gule og blå
Denge løs på
Slå hardt til
De begynte å denge løs på ham
Bearbeide ved slag
Denge leire
De dengte de våte klesplaggene mot steinen for å rense dem
Gå til ordforklaring for "denge"
denge løs på
Slå hardt til
De begynte å denge løs på ham
Se: denge
nynorskordboka
deng
SUBSTANTIV
Av dengje
juling, bank; slag
Få deng
Gje motstandaren ein deng
denguefeber
SUBSTANTIV
Tropisk virussjukdom som kan overførast ved myggstikk, med symptom som feber, utslett og smerter i musklar og ledd
dengje, denge
VERB
Norrønt dengja
Gje juling eller bank; slå
Eg skal dengje dykk, alle saman!
Ho dengde rundt seg
Dengje laus på
Slå hardt til
Dei dengde laus på einannan
Arbeide med eller forme om ved slag
Dengje jern