wordify
bokmålsordboka
demarkasjon
SUBSTANTIV
Av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merke, avgrense’; jamfør de-
avgrensing; skille
Selve demarkasjonen mellom rett og galt
demarkasjonslinje
SUBSTANTIV
Førsteleddet gjennom fransk, fra spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; beslektet med merke og markere
grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et konfliktområde, ofte fastsatt ved våpenhvile
En demarkasjonslinje som deler området i to
Midlertidige demarkasjonslinjer
skille mellom ulike ideer, meninger, grupperinger eller lignende
Demarkasjonslinjene mellom stat, marked og sivilsamfunn
En ideologisk og moralsk demarkasjonslinje mellom de to partene
Gå til ordforklaring for "demarkasjonslinje"
nynorskordboka
demarkasjon
SUBSTANTIV
Av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merkje, avgrense’; jamfør de-
avgrensing; skilje
Demarkasjonen mellom dei to gruppene
demarkasjonslinje, demarkasjonsline
SUBSTANTIV
Førsteleddet gjennom fransk, frå spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; samanheng med merke og markere
grenselinje grenseline eller mellom to partar i eit skiljelinje, ofte fastsett ved våpenkvile
Køyre langs demarkasjonslinja
Forslag om våpenkvile og demarkasjonslinje
skilje mellom ulike idear, meiningar, grupperingar eller liknande
Dei kulturelle demarkasjonslinjene i landet