bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin decus, genitiv decoris
Dekorasjon eller kunstnerisk mønster på brukskunst, rom eller lignende; utsmykning
Håndmalt dekor
Fargerik dekor i alle rom
Dekor på porselen
SUBSTANTIV
Det å dekorere
Dekorasjon av bordet
Gjenstand til pryd eller pynt; utsmykning, utsmykking
En dekorasjon av friske blomster
Bruke kongler og hjerter som dekorasjon
Malte kulisser og bakteppe på scene
Scenen var dekket med store dekorasjoner i metall
orden, medalje eller lignende; ordenstegn, hederstegn
Overrekkelsen av dekorasjonen fant sted på fredag
SUBSTANTIV
Håndverker eller kunstner som arbeider med dekorasjon eller utstilling
Jobbe som dekoratør
Samarbeid mellom interiørarkitekter og dekoratører
VERB
Gjennom fransk, fra latin decorare; jamfør dekor
Pryde, pynte; utsmykke
Dekorere et bord
Chagall har dekorert taket i Paris-operaen
Tildele en orden; gi dekorasjon
Bli dekorert med St. Olavs-medaljen
nynorskordboka
dekor
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin decus, genitiv decoris
Dekorasjon eller kunstnarleg mønster på brukskunst, rom eller liknande; utsmykking
Orientalsk dekor
Dekoren på ein vase
Den tradisjonelle dekoren i kyrkja
I smelta emalje kan ein teikne dekor
dekorasjon
SUBSTANTIV
Det å dekorere
Dekorasjon av egg er forbunde med påske
Gjenstand til prydnad eller pynt; utsmykking, dekor
Ein dekorasjon av tørka blomstrar
Dører utsmykka med dekorasjonar
Lage dekorasjonar
Måla kulissar og bakteppe på scene
Festlege dekorasjonar og vakre kostyme
Einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
orden, medalje eller liknande; ordensteikn, heidersteikn
Ha dekorasjonar på brystet
dekoratør
SUBSTANTIV
Handverkar eller kunstnar som arbeider med dekorasjon eller utstilling
Vere utdanna dekoratør
Dekoratøren av utstillingsvindauget
dekorere
VERB
Gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor
Pryde, pynte; smykke ut
Få i oppdrag å dekorere den nye kantina
Tildele ein orden; gje dekorasjon
Bli dekorert med St. Olavs-medaljen