bokmålsordboka
bygete, byget, bøyet, bøyete
ADJEKTIV
Med byge
Bygete vær
VERB
Norrønt beygja, i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue
Gi bue- eller vinkelform; gjøre krokete; tvinge opp, ned eller til side
Bøye en ståltråd
Bøye grenene til side
Bøy og tøy!
Bøye seg og ta opp noe
Bøye seg i respekt foran kisten
Bøye seg i støvet for
Gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
Gjøre myk; tvinge til å gi seg eller lyde
Bøye viljen
Bøye seg
Gi etter, godta
Ydmyke seg
Bøye kne for
Knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
Bøye under seg
Kue noen
Gjøre en bøy; svinge
Bøye av fra veien
Bøye unna for et slag
Bøye unna
Vike unna for noe som er leit eller vanskelig
Bøye av
Vike for press
I språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Bøye et verb i alle tidene
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "bøyete" i nynorskordboka