wordify
bokmålsordboka
konkurs
SUBSTANTIV
Fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrere
Rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne
konkurs
ADJEKTIV
Av konkurs
Ute av stand til å betale gjeld
Slå noen konkurs
åpne konkurs
Bli begjært konkurs
Erklære seg konkurs
Bedriften er konkurs
Gå konkurs
Bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
konkursbo, konkursbu
SUBSTANTIV
insolvent bo; fallittbo
nynorskordboka
buslit
SUBSTANTIV
Av bu og slit
konkurs
Stort tap av husdyr eller anna gods
busliten
ADJEKTIV
Som er konkurs
Som har lide stort tap på midelen sin; utarma