wordify
bokmålsordboka
konkurs
SUBSTANTIV
Fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrere
Rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne
konkurs
ADJEKTIV
Av konkurs
Ute av stand til å betale gjeld
Slå noen konkurs
åpne konkurs
Bli begjært konkurs
Erklære seg konkurs
Bedriften er konkurs
Gå konkurs
Bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
konkursbo, konkursbu
SUBSTANTIV
insolvent bo; fallittbo
nynorskordboka
konkurs
SUBSTANTIV
Frå latin ‘samanstrøyming (av kreditorar)'; jamfør konkurrere
Rettsleg framgangsmåte der buet til ein som ikkje kan betale, blir beslaglagt og realisert og utbytet fordelt mellom fordringshavarane
konkurs
ADJEKTIV
Av konkurs
Ute av stand til å betale gjelda
Slå nokon konkurs
Opne konkurs
Erklære seg konkurs
Verksemda er konkurs
Gå konkurs
Bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
konkursbehandling
SUBSTANTIV
Det å gjere opp og avvikle eit konkursbu
Gje over buet til konkursbehandling
konkursbu
SUBSTANTIV
insolvent bu; fallittbu