wordify
bokmålsordboka
bosetter, busetter
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på ubygd land; nybygger
bosetning, bosetting, busetning, busetting
SUBSTANTIV
Det å bosette seg
bebyggelse
Spredt bosetning
Nybyggerområde
De israelske bosetningene på Vestbredden
boplass
Grave ut en bosetning fra steinalderen
bosetningskart, bosettingskart, busetningskart, busettingskart
SUBSTANTIV
kart som viser folketettheten i et land
bosetningsmønster, bosettingsmønster, busetningsmønster, busettingsmønster
SUBSTANTIV
Måte som bosetningen fordeler seg på
Bosetningsmønsteret har endret seg slik at flere bor i byer
nynorskordboka
busett
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av busetje
Som har fast bustad ein viss stad
Vere busett i utlandet
busetjing, busetting
SUBSTANTIV
Det å busetje seg
busetnad
Spreidd busetnad
busetjingsmønster, busettingsmønster
SUBSTANTIV
Mønster i ei busetjing
Det har vore tverrpolitisk semje om å ta vare på eit desentralisert busetjingsmønster
busetjingsstruktur, busettingsstruktur
SUBSTANTIV
Måte som busetnaden fordeler seg på; busetjingsmønster
Distriktspolitikken har hatt stabilisering av busetjingsstrukturen som eit hovudmål