wordify
bokmålsordboka
boenhet, buenhet
SUBSTANTIV
Bolig for én husholdning i et større boligkompleks
buenervet, bogenerva, bogenervet, buenerva
ADJEKTIV
Om blad (for eksempel på liljekonkvall): som har nerver som går i bue fra bladrot til spissen
bod, bu
SUBSTANTIV
Av dansk bod, norrønt búð; jamfør bu
Mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr og lignende i
Som etterledd i ord som:
kjellerbod, kjellerbu, loftbod, loftbu, loftsbod, loftsbu, vedbod, vedbu
Lite hus der noe selges
Som etterledd i ord som:
pølsebod, pølsebu
Lagerhus
nynorskordboka
buen
ADJEKTIV
Norrønt búinn; opphavleg perfektum partisipp av bu
budd; parat, villig
Skipet var bue til ferd
Ho var buen til å reise