wordify
bokmålsordboka
brøyte
VERB
Norrønt breyta, av braut
Rydde vei med snøplog
Veien er brøytet
Brøyte seg vei
Trenge seg fram
Elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen
Brøyte seg gjennom
Trenge seg gjennom
De brøytet seg gjennom kvister og kratt
Brøyte seg fram
Trenge seg fram
Han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
Gå til ordforklaring for "brøyte"
brøytebil
SUBSTANTIV
Bil med snøplog
Gå til ordforklaring for "brøytebil"
brøytekant
SUBSTANTIV
Snøkant på hver side av brøytet vei
Det lå høye brøytekanter langs veien
Gå til ordforklaring for "brøytekant"
brøytestikke
SUBSTANTIV
Hver av stikke som settes langs veikanten for å gjøre det lettere å brøyte
nynorskordboka
brøyte
VERB
Norrønt breyta; av braut
Rydje veg med snøplog
Vegen er brøytt
Brøyte seg gjennom
Trengje seg gjennom
Båten brøyter seg gjennom tjukk is
Brøyte seg veg
Trengje seg fram
Han brøytte seg veg fram til scena
Brøyte seg fram
Trengje seg fram
Ho brøyter seg fram i bussen
brøytebil
SUBSTANTIV
Bil med snøplog
brøytekant
SUBSTANTIV
Snøkant på på kvar side av brøytt veg
Ein veg med høge brøytekantar
brøytemannskap
SUBSTANTIV
Mannskap som har til oppgåve å brøyte