brøl | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av brøle

Det å brøle; brølende lyd; skrik, gaul

Sette i et brøl

Løvens brøl

SUBSTANTIV

Ape i slekta brølape

I flertall: slekt av vestape der hannene kommuniserer med kraftige brøl; Alouatta

brøler

SUBSTANTIV

Person som brøle

Grov tabbe eller feil

Gjøre en brøler

nynorskordboka

brøl

SUBSTANTIV

Av brøle

Det å brøle; brølande lyd; vilt rop

Setje i eit brøl

brølape, brøleape

SUBSTANTIV

Ape i slekta brølape

I fleirtal: slekt av vestape der hannane kommuniserer med kraftige brøl; Alouatta

brølar

SUBSTANTIV

Person som brøle

Grov feil eller tabbe

Gjere ein brølar