wordify
bokmålsordboka
bryne
SUBSTANTIV
Norrønt brýni; av bryne
Avlang natur- eller kunststein til å kvesse eggen på ljå, øks eller lignende med
Gå til ordforklaring for "bryne"
bryne
VERB
Norrønt brýna; av bryn
Kvesse verktøy til å skjære med
Bryne ljåen
Bryne seg
Prøve seg (på noe vanskelig)
Hun har fått bryne seg
Han har fått noe nytt å bryne seg på
Gå til ordforklaring for "bryne"
brynebu
SUBSTANTIV
Jamfør -bu
Person fra Bryne på Jæren
bryneholk
SUBSTANTIV
Liten holk til å ha vann og bryne i
nynorskordboka
bryne
SUBSTANTIV
Norrønt brýni; av bryne
Avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med
bryne
VERB
Norrønt brýna; av bryn
Kvesse verktøy som er til å skjere med
Bryne ljåen
Bryne seg
Røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
No fekk han verkeleg brynt seg
Ho fekk noko å bryne seg på
brynebu
SUBSTANTIV
Jamfør -bu
Person frå Bryne på Jæren
bryneholk
SUBSTANTIV
Liten holk til å ha vatn og bryne i