bokmålsordboka
-bu SUBSTANTIV Norrønt búi ‘person som bor på et bestemt sted, bonde’
Etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu
-bo, -bu ADJEKTIV
Etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, enbu, særbo og særbu
-boer, -buer SUBSTANTIV Av bo
Etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og øybu