bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt búi ‘person som bor på et bestemt sted, bonde’
Etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu
-bo, -bu
ADJEKTIV
Etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, enbu, særbo og særbu
-boer, -buer
SUBSTANTIV
Av bo
Etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og øybu
nynorskordboka
-bu
SUBSTANTIV
Norrønt búi ‘innbyggjar’
Etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu
-bu
ADJEKTIV
Etterledd i ord som karakteriserer formeiring hos planter; i ord som einbu, einebu, sambu og særbu
-buar
SUBSTANTIV
Av bu
Etterledd i nemning for ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar