wordify
bokmålsordboka
brok
SUBSTANTIV
Norrønt brók
bukse
Mannsbunad med jakke, brok og vest
Gå til ordforklaring for "brok"
brok
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som brok
Stropp av tauverk til bruk om bord i båter; tykt tau som ligger helt eller delvis rundt en båt eller et mindre fartøy for å tjene som fender
Vannrett bånd tvers over en båt eller fra stavnen til det nærmeste spantet i større båter
Gå til ordforklaring for "brok"
brokade
SUBSTANTIV
Fra italiensk; beslektet med brosje
Tykt silkestoff med innvevde figurer (opphavlig av gull- og sølvtråder)
Gå til ordforklaring for "brokade"
brokke
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med brekke
Særlig i flertall: bruddstykke
Hun siterte brokker av et dikt
Gå til ordforklaring for "brokke"
nynorskordboka
brok
SUBSTANTIV
Norrønt brók
bukse
Mannsbunad med jakke, brok og vest
Knekort brok
Dra på seg brok og skjorte
brok
SUBSTANTIV
Av lågtysk; same opphav som brok
Stropp av tauverk til ymse bruk om bord i båtar
Vassrett band tvert over ein båt eller frå stamnen til det nærmaste spantet i større båtar
brokade
SUBSTANTIV
Frå italiensk broccato; samanheng med brosje
Tjukt silketøy med innvovne figurar (opphavleg av gull- eller sølvtrådar)
brokbak
SUBSTANTIV
Av brok
buksebak