wordify
bokmålsordboka
brakke
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk
Enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien
Mange elever starter skolehverdagen i brakker
Stinn brakke
Stappfullt lokale
Fullt hus
Spille for stinn brakke
I puben var det stinn brakke og stor stemning
Gå til ordforklaring for "brakke"
brakke
VERB
Av brakk
Bearbeide jord og la den ligge usådd
Brakke en mark
Gå til ordforklaring for "brakke"
brakkebaron
SUBSTANTIV
Av brakke
Person som tjente seg rik på å bygge brakker for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrigen (1940–1945); jamfør baron
Gå til ordforklaring for "brakkebaron"
brakkeby
SUBSTANTIV
Samling av mange brakke
Bygge en brakkeby for studenter
Gå til ordforklaring for "brakkeby"
nynorskordboka
brakke
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk
Enkel trebygning brukt til mellombels innlosjering, som mellombels undervisnings- eller kontorlokale eller liknande
Arbeidarane budde i brakker
Soldatane låg i brakka
Barnehagen held til i brakker
Stinn brakke
Stappfullt lokale
Fullt hus
Bandet samla stinn brakke i klubbhuset
Det var stinn brakke på dansegolvet
brakke
VERB
Av brakk
La åkerjord liggje usådd og arbeide henne på ymse måtar
brakkebaron
SUBSTANTIV
Av brakke
Person som tente seg rik på å byggje brakke for den tyske okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen (1940–1945); jamfør baron
brakkeby
SUBSTANTIV
Samling av mange brakke
Det veks opp nye brakkebyar i Kina fordi folk trekkjer inn til byane