bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Særlig i håndball: det å trenge seg forbi en motspiller som står i forsvar
Bli avblåst for brøyt
SUBSTANTIV
Bil med snøplog
SUBSTANTIV
Snøkant på hver side av brøytet vei
Det lå høye brøytekanter langs veien
brøytestikke
SUBSTANTIV
Hver av stikke som settes langs veikanten for å gjøre det lettere å brøyte
nynorskordboka
brøyt
SUBSTANTIV
Særleg i handball: det å trengje seg forbi ein motspelar som står i forsvar
Bli avblåst for brøyt
brøytar
SUBSTANTIV
Person som køyrer brøytebil
brøytebil
SUBSTANTIV
Bil med snøplog
brøytekant
SUBSTANTIV
Snøkant på på kvar side av brøytt veg
Ein veg med høge brøytekantar