bokmålsordboka
borkete, borket
ADJEKTIV
Opprinnelig ‘med farge som ligner på noe som er barket’
Særlig om hest: gulblek eller hvitgul med litt rødbrunfarge i
nynorskordboka
borke
SUBSTANTIV
Borkete merr
borke
VERB
Jamfør norrønt berkja ‘skryte’
borkebrød
SUBSTANTIV
Brød av borkemjøl blanda med vanleg mjøl
borkemjøl
SUBSTANTIV
Mjøl av malen bork