wordify
bokmålsordboka
bolig
SUBSTANTIV
Av bo
husvære brukt som fast oppholdssted for mennesker
Ha egen bolig
Som etterledd i ord som:
enebolig, tomannsbolig
I overført betydning: tilholdssted
Sjelens bolig
Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1,14)
Gå til ordforklaring for "bolig"
boligblokk
SUBSTANTIV
blokk
En seksetasjes boligblokk
Gå til ordforklaring for "boligblokk"
boligbyggelag
SUBSTANTIV
andelslag som har til formål å skaffe medlemmene bolig ved å bygge eller kjøpe hus
OBOS er et boligbyggelag
Gå til ordforklaring for "boligbyggelag"
boligbygging
SUBSTANTIV
Det å bygge boliger
Kommunal boligbygging
Gå til ordforklaring for "boligbygging"
nynorskordboka
bustad
SUBSTANTIV
Norrønt bústaðr, jamfør òg norrønt bólstaðr ‘bustad, gard’; av bu
Stad eller gard der ein bur eller kan seiast å ha heimen sin
Ha fast bustad
husvære, bueining
Det skortar på nye bustader
Som etterledd i ord som:
einebustad, tomannsbustad
I overført tyding: tilhaldsstad
Ordet vart menneske og tok bustad mellom oss (Joh 1,14)
bustadbygg
SUBSTANTIV
bygg med bustad(er)
Bygningen blir omregulert til bustadbygg
bustadbygging
SUBSTANTIV
Det å byggje bustader
Gje lån og tilskot til bustadbygging
bustadbyggjelag, bustadbyggelag
SUBSTANTIV
partlag som har til føremål å byggje og administrere bustader