Eksterritorialrett er prinsippet som gir enkelte individer eller organisasjoner rett til å ikke være underlagt myndighetene i det landet de oppholder seg i. Dette kan inkludere diplomatisk immunitet, som gir diplomater og andre utsendte representanter fra andre land beskyttelse mot å bli straffeforfulgt eller på annen måte påvirket av vertsnasjonens juridiske myndigheter. Eksterritorialrett kan også gjelde for internasjonale organisasjoner og institusjoner, og det er ment å sikre at disse partene kan utføre sine oppgaver uten uforholdsmessig innblanding eller forstyrrelse fra vertsnasjonen.

Eksempler:
1. Den amerikanske ambassaden i landet nyter eksterritorialrett for å sikre at utenlandske diplomater og ansatte kan utføre sine oppgaver uten å bli forfulgt av vertsnasjonens lover.
2. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har eksterritorialrett som gir dem visse immuniteter og rettigheter i medlemslandene.
3. En ambassadør kan ikke bli holdt ansvarlig for brudd på vertsnasjonens love takket være eksterritorialrett, med mindre vertslandet opphever diplomatisk immunitet.
4. Andre internasjonale organisasjoner, som FN eller Den internasjonale Røde Kors-komiteen, kan også ha eksterritorialrett for å utføre sine oppdrag uavhengig av nasjonale lover.
5. En ambassadebygning er ansett som eksterritorielt land, og er derfor ikke underlagt vertsnasjonens jurisdiksjon.