"Dust" brukes på norsk som en bløff eller en overdrivelse, for å understreke noe man sier eller som en humoristisk kommentar. Ordet kan også brukes for å uttrykke at noe er dårlig eller mislykket. Det kan også referere til en person som er dum eller som gjør dumme ting.

Eksempler:
1. Da han sa at han hadde en følelse av å være usynlig, ropte vennene hans "Dust!"
2. Han skjønte at det ikke var noe poeng i å fortsette å spille, så han sa "Dust med dette. Jeg gir meg."
3. Hun falt av sykkelen igjen – hun er virkelig en dust når det gjelder å balansere.
4. "Er du så dum at du ikke skjønner? Du er en dust!" sa han irritert til venninnen sin.
5. Etter at han hadde ødelagt datamaskinen for tredje gang den uken, innrømmet han til slutt, "Jeg er en dust når det gjelder teknologi."