"Dus" betyr avdempet eller mild. Ordet kan brukes for å beskrive en lyd, farge, belysning eller generell atmosfære som er mild og subtil. Det kan også referere til en adferd eller tone som er forsiktig eller tilbakeholden. Når noe er dus, kan det antyde en visuell eller følelsesmessig dempethet som gir en følelse av ro eller subtilitet.

Eksempler:
1. Solnedgangen var dus og fargerik.
2. Han snakket med en dus stemme for å unngå å forstyrre de sovende.
3. Maleriet hadde en dus fargepalett, med myke toner av blått og grått.
4. Interiøret på kafeen var innredet i en dus og avslappet stil.
5. Hennes smil var dus og vennlig da hun hilste på fremmede.