Diss-moll er en toneart som inneholder diss (flatt femte) som forandrer tonene i mollskalaen. Essensen av diss-moll ligger i at den har en ess (flatt syvende), en diss (flatt femte) og en grunntone for f, c, g, d, a og e. Det er også viktig å legge merke til at diss-moll er parallelltonearten til Fiss-dur.

Eksempler på bruk i setninger:
1. Den mest følelsesmessige delen av stykket var i diss-moll.
2. Komponisten valgte å skrive stykket i diss-moll for å skape en dyster stemning.
3. Akkorden som ble spilt var i diss-moll, noe som ga stykket en melankolsk klang.
4. I denne kirkemusikkutøvelsen er diss-moll den mest brukte tonearten.
5. I den klassiske sonaten skifter komponisten fra Fiss-dur til diss-moll for å skape en kontrast.